Back to Top

Økonomiguiden.com

Alt om privatøkonomi.

Når du står i butikken eller skal betale noe på nett, har du kanskje flere kort i lommeboken å velge mellom. Men forstår du egentlig forskjellen mellom debetkort og kredittkort? Mange nordmenn bruker kortene om hverandre uten å tenke over at de faktisk fungerer helt forskjellig, og at valget du tar kan ha betydning for både sikkerheten din og lommeboken.

Den grunnleggende forskjellen er enkel: Med debetkort bruker du pengene dine umiddelbart, mens kredittkort gir deg et lån som du betaler tilbake senere. Men det er langt mer som skiller disse korttypene, og i dagens marked finnes det dessuten mange varianter som gjør bildet mer komplekst.

Debetkort - pengene trekkes direkte fra kontoen din

Et debetkort er koblet direkte til bankkontoen din, vanligvis lønnskontoen. Når du betaler med debetkortet, trekkes beløpet umiddelbart fra kontoen. Dette betyr at du bare kan bruke pengene du faktisk har tilgjengelig. For mange nordmenn er dette det mest naturlige betalingsmiddelet, og de fleste har et debetkort fra sin norske bank.

Når du trenger ekstra penger til noe uventet, som en reparasjon eller en reise, er det vanlig å vurdere enten et forbrukslån eller et kredittkort. Begge gir deg mulighet til å låne penger uten å stille sikkerhet i bolig eller bil. Men hvilket av dem som er billigst, avhenger av hvordan du bruker dem og hvor lenge du trenger pengene. I Norge er renter og gebyrer regulert, men begge alternativene kan bli dyre hvis du ikke betaler tilbake raskt.

La oss starte med det grunnleggende:

  • Et forbrukslån er et engangsbeløp du låner fra en bank, ofte mellom 5.000 og 600.000 kroner. Du betaler det tilbake i faste månedlige avdrag over en periode på 1 til 15 år.
  • Et kredittkort gir deg en kredittramme, for eksempel opp til 150.000 kroner, som du kan bruke når du vil, og betale tilbake fleksibelt. Forskjellen ligger i renter, gebyrer og hvordan du håndterer gjelden.

I Norge må banker følge strenge regler fra Finanstilsynet. De kan ikke gi lån hvis total gjeld blir mer enn fem ganger inntekten din. Dette er for å hindre at folk havner i økonomiske problemer. Likevel er både forbrukslån og kredittkort blant de dyreste måtene å låne penger på, sammenlignet med boliglån eller billån.

Valutalån er en type lån der beløpet er tatt opp i en utenlandsk valuta, for eksempel amerikanske dollar eller euro, i stedet for norske kroner. Dette innebærer at både rente og avdrag beregnes i den aktuelle valutaen, og at låntakeren må forholde seg til svingninger i valutakursen. For mange kan dette virke som en spennende måte å potensielt redusere kostnadene på lånet, men det er viktig å forstå både fordelene og de store fallgruvene ved en slik løsning.

Bakgrunn og historikk

For 10-20 år siden var valutalån et hett tema i norsk media. Banker og finansinstitusjoner tilbød disse lånene med relativt lave renter i en tid da valutakursene var stabile. Mediedekningen var omfattende, og mange så muligheten for å dra nytte av lavere renteutgifter. Imidlertid ble fokus på valutalån gradvis redusert i mediebildet. Dette skyldtes flere faktorer, blant annet en endret økonomisk situasjon, økt bevissthet om valutarisiko og strengere krav fra myndighetene om at kundene skulle være fullt informerte om risikoen ved å låne i en fremmed valuta.

I dag er valutalån fremdeles tilgjengelig, men tilbudet er blitt mer restriktivt. Bankene krever ofte at kundene har en solid økonomi og god forståelse for de risikoene som er forbundet med slike lån. Mange velger heller mer tradisjonelle lånetyper, ettersom usikkerheten knyttet til valutakurssvingninger kan gi uforutsigbare kostnader.

Utbytteaksjer dukker ofte opp i avisartikler, nettforum og økonomiske råd fra venner og kolleger. Mange har hørt begrepet, men det kan være uklart hva som faktisk menes med disse aksjene som «betaler» deg mens du eier dem. Noen har kanskje investert i slike selskaper uten å helt forstå hvordan det fungerer i praksis. De fleste ønsker en stabil og forutsigbar inntekt fra investeringene sine, og det er nettopp her utbytteaksjer kommer inn i bildet.

Enkelt forklart er utbytteaksjer aksjer i selskaper som betaler ut en andel av overskuddet til aksjonærene sine med jevne mellomrom. Denne utbetalingen kalles utbytte og kan skje for eksempel årlig, kvartalsvis eller halvårlig. Flere velger å investere i slike selskaper fordi det gir en stabil kontantstrøm, samtidig som de fortsatt kan oppleve kursvekst over tid. Ofte er utbyttesummen relativt liten sammenlignet med aksjens totale verdi, men for mange investorer kan det være en trygghet i å motta regelmessige penger fra sin investering.

Ulike strategier og hvordan utbytteaksjer passer inn

Noen investorer fokuserer på rask vekst og investerer primært i selskaper som reinvesterer alt overskudd for å ekspandere. Andre foretrekker selskaper som utbetaler en del av overskuddet i form av utbytte. I praksis finnes det også en hybridstil, der noen selskaper både vokser og betaler utbytte. Uansett strategi er det viktig å kjenne til forskjellene mellom selskapene som velger å utbetale overskudd til aksjonærer og de som lar overskuddet bli igjen for videre vekst eller innovasjon.

Bitcoin er kommet for å bli, etter mange år med dystre spådommer fra innflytelsesrike personer i politikken og finansmiljøet er dette digitale gullet stadig mer akseptert blant det etablerte etablissementet.

Den siste tvilen ble nok fjernet når USA godkjente 11 Bitcoin ETF’er, noe som gjør at Bitcoin kan handles på lik linje med andre finansielle instrumenter i USA samt at Larry Fink, CEO i Blackrock som er verdens desidert største kapitalforvalter, gikk ut og omfavnet Bitcoin som en investering for fremtiden.

Bitcoin kan anskaffes, handles og oppbevares på flere måter. Den meste populære måten for mannen i gata frem til nå er å kjøpe og selge Bitcoin på egne børser dedikert til Bitcoin og kryptohandel, samt å oppbevare dem der. Problemet med dette er at dette er at kryptobørser har vært og er fortsatt en relativt uregulert bransje, noe som har medført en urimelig sikkerhetsrisiko for dem som oppbevarer sine Bitcoins der. Mange har fått kjenne dette på kroppet, ikke minst etter at en av verdens største kryptobørser FTX gikk konkurs høsten 2022.

Tro heller ikke at norske kryptobørser som Firi og NBX er tryggere enn utenlandske kryptobørser. Mange sier at de er trygge fordi de er godkjente av Finanstilsynet, en påstand som er feil. De har rapporteringsplikt til Finanstilsynet, men Finanstilsynet er nok bare mest opptatt av hvitvasking når det kommer til norske kryptobørser. Enhver kryptobørs er sårbar for økonomiske problemer, uærlige tjenere og uryddig forretningsdrift for å nevne noe.

Denne artikkelen er ment for dem som har pådratt seg mye forbruksgjeld, slik som kredittkortgjeld, forbrukslån og andre fakturakrav. Artikkelen gjelder både for dem som er a jour med betalingene og dem som ligger på etterskudd og muligens har havnet hos inkassobyråene.

Når du sliter med mye forbruksgjeld, gjerne med veldig høy rente, så er det vesentlig å betale denne ned så fort som mulig. Dog kan det ha mye å si for din økonomi hvilken strategi du velger når du jobber for å betale ned på gjelden.

Sjekk alltid om du har mulighet til å refinansiere først.

For de aller fleste som sliter med mye forbruksgjeld, så er mye av denne gjelden kredittkort og forbrukslån, gjerne med rentesatser på opp mot 20- 30% årlig rente, spesielt på kredittkort. All annen forbruksgjeld som er forfalt følger normalt den alminnelige forsinkelsesrentesatsen som tilsvarer satsen på styringsrenten med et påslag på 8 prosentpoeng.

Forbruksgjeld som ikke betales i sin helhet til forfall er med andre ord dyrt.

Kryptovaluta spås av mange å være «den neste store tingen» og mange mener at det allerede er det. Det hele begynte med Bitcoin i 2009 i kjølvannet av finanskrisen, og i dag finnes det titusenvis av kryptovalutaer med svært varierende seriøsitet. Men hvilken kryptovaluta er det mest fornuftig å investere i med tanke på en viss trygghet for investeringen, sett i kombinasjon med mulighet for fremtidig kursutvikling?

Bitcoin er den kryptovalutaen som er klart dominerende i dagens marked. Det var den første kryptovalutaen som kom og satte standarden for alt som kom etter. Bitcoin sin store styrke mot andre kryptovalutaer er at den er ekstremt desentralisert og regnes som ekstremt sikkert. Bitcoin har også et ekstremt stort og samstemt miljø av utviklere og investorer.

Selv om andre kryptovalutaer kan øke mye mer enn Bitcoin i perioder så vil vi påstå at Bitcoin er den eneste kryptovalutaen som garantert vil være en betydelig markedsaktør flere tiår frem i tid. Det er faktisk fullt mulig at den fortsatt kan gå hundregangen i verdiøkning i løpet av de neste 10-20 årene.

En totalvurdering vil derfor være at Bitcoin er den klart beste investeringen av alle kryptovalutaer når man ser risiko opp mot avkastningsmuligheter.

Når man stiller personer som man anser som fornuftige og ansvarlige dette spørsmålet, så er det vanligste svaret at man bør prioritere å betale ned gjeld fremfor å spare, og dermed vente med sparing frem til gjelden er nedbetalt.

Men er det egentlig så enkelt at dette alltid er det mest fornuftige? Vi har tatt frem kalkulatoren og dypdykker litt i temaet. Vi ser også på litt andre forhold rundt dette som kan ha betydning for hva som i enkelte tilfeller kan være mest fornuftig selv om kalkulatoren sier det motsatte.

Tommelfingerregelen er at du bør spare fremfor å betale ned gjeld, vel og merke dersom du klarer å finne et trygt spareprodukt som gir deg høyere rente enn det du betaler på din gjeld. Dette kan i enkelte tilfeller være tilfelle for relativt trygge spareprodukter i forhold til boliglånet.

Dersom forholdet endrer seg, for eksempel ved at boliglånsrenten stiger, så kan du bruke oppspart beløp til å betale ned på gjelden når dette forholdet endrer seg.

Dersom du har dyr forbruksgjeld og kredittkortgjeld, så bør dette alltid betales ned så fort som mulig. Det er svært sjeldent lønnsomt å spare i stedet for å betale ned på slik gjeld. I så fall er det snakk om å spekulere i høyrisikoprodukter, noe som er et annet tema og ikke er en trygg spareform.

Dersom du har mottatt purring på en gammel faktura som du ikke kjenner til eller som du mener er betalt, men hvor du ikke finner kvitteringen, så kan det være at fakturaen er foreldet. I denne artikkelen tar vi for oss lovverket som omhandler foreldelse av fakturakrav. Så når foreldes en faktura?

Faktura på et kjøp av varer eller tjenester, hvor kravet ikke er sikret med gjeldsbrev foreldes etter 3 år. Foreldelsen kan avbrytes ved erkjennelse, rettslige skritt, samt en del andre spesielle omstendigheter.

Det er datoen kreditor tidligst kunne kreve betaling som er utgangspunktet for foreldelse, ikke når kreditor valgte å fakturere. Dette betyr at dersom kreditor somler med å fakturere, så fører dette ikke til at foreldelsesdatoen forskyves.

Dersom skyldner erkjenner gjelden på fakturaen, enten ved direkte erkjennelse slik som løfte om betaling eller ved å betale avdrag på gjelden, eventuelt på annen måte utrykke seg slik at dette må tolkes som erkjennelse av gjelden, så avbrytes foreldelsesfristen. Det løper da nye 3 år fra denne datoen gjelden ble erkjent.

  1. Du er her:
  2. Hjem